Negative effekter av å kjøre en dieselgenerator ved lav eller ingen belastning
Dieselgeneratorer har vært en viktig strømforsyning innen mange bransjer. Dieselgeneratorer kan brukes mye i industrielle omgivelser som krever uavbrutt og høye strømvolumer, de finnes også regelmessig på byggeplasser, på festivaler, campingplasser, sportsarenaer og hoteller. Det er imidlertid viktig å innse at visse hensyn må tas for å holde dem i orden. Utover det åpenbare, for eksempel å holde motorene godt vedlikeholdt, er en av de viktigste å være klar over "belastningen" (mengden strøm som forbrukes av tilkoblede elementer) til generatoren. Ikke bare bør vi unngå overbelastning av generatoren, men vi bør også være spesielt oppmerksom på å unngå lav eller ingen belastning når generatoren kjøres.
Dieselgeneratorer (eller generatorsett aka 'gensett') består av en dieselmotor og en elektrisk generator. De produserer faktisk ikke energi. I stedet omdanner de den mekaniske energien som produseres av dieselmotorene til elektrisk energi. Som et resultat må generatorer ha en viss belastning knyttet til seg for å fungere skikkelig. Å kjøre generatorer på lav eller ingen belastning kan ha en rekke resultater som kan føre til problemer, fra ineffektiv drift til alvorlig skade eller til og med fullstendig feil.
Det er stort sett enighet om at dieselgeneratorer skal kjøres med en minimumsbelastning på 30 % av maksimal kapasitet. Dette er et absolutt minimum og langt fra ideelt - generelt anses en belastning på 60-75 % av maksimal kapasitet å foretrekke. Ingen belastningsoperasjon, annet enn for korte diagnosekjøringer som å sjekke for riktig tomgang, bør unngås for enhver pris. De negative resultatene av lav belastning eller ingen belastning vil være som følger:
1. L ow sylindertrykket
Når en generator kjøres med lav belastning, resulterer lavt sylindertrykk i dårlig forbrenning, noe som reduserer effektiviteten til motoren. Den dårlige forbrenningen forårsaker et syklisk problem - sot og uforbrente drivstoffrester tetter de allerede dårlig tettende stempelringene, noe som gjør lavtrykksproblemet enda verre.
2. Lav temperatur
Ved lav belastning avkjøles motorene og kjører ved en temperatur som er utilstrekkelig til å skape riktig forbrenning. Dette fører også til at drivstoffet bare delvis forbrennes. I tillegg til avleiringer kan dette føre til mye eksosutslipp. Eksos er den velkjente hvite røyken man ser i dårlig fungerende dieselmotorer – røyk som er farlig høy i hydrokarbonutslipp.
3. Innglassing
Dette er et fenomen som ofte er en stor årsak bak skader på dieselmotorer. Varme forbrenningsgasser slipper ut forbi stempelringene og brenner øyeblikkelig oljen som smører sylinderveggene. Resultatet er en jevn, emaljelignende glasur langs sylinderveggene, som dekker sporene som er ment å holde den sylinder-smøreoljen og transportere den til og fra veivhuset. Dette gir økt slitasje på grunn av undersmøring og økt oljeforbruk. Det er imidlertid ikke den eneste lavbelastningsbivirkningen som forårsaker dette problemet.
4. Lavere oljeytelse, høyere oljeforbruk
Drift med lav belastning skaper kaos på motorens oljedistribusjonssystem på en rekke måter. Harde karbonavleiringer dannet som følge av dårlig forbrenning forårsaker borepolering, og ødelegger honemerkene (sporene) for oljen. Oljen brenner og oljeforbruket øker. På grunn av de dårlig tettende stempelringene, forurenser uforbrent drivstoff smøreoljen, det samme gjør kondensert vann og rester, som forårsaker en ødeleggende syreoppbygging.
5. Økt forurensning
Den hvite røyken forårsaket av uforbrent drivstoff på grunn av lave temperaturer er allerede nevnt. Dette er imidlertid ikke den eneste økningen i forurensning forårsaket av lavlastdrift. Olje som lekker forbi de dårlig tettende stempelringene inn i forbrenningskammeret, brennes og forårsaker karakteristisk blå røyk, mens svart røyk er et resultat av skadede injektorer.
Det er også noen tilleggsproblemer forårsaket av lav eller ingen belastning, inkludert og spesifikasjonene for hvert enkelt tilfelle eller lav eller ingen belastning vil avgjøre alvorlighetsgraden av hvert problem:
Økt trykk i veivhuset.
Overdreven slitasje og oljelekkasjer i turboladeren (hvis en er til stede).
Karbonavleiringer på en rekke overflater, inkludert ventiler, stempler og eksosmanifolden.
Motoreksosslukker – svart oljeaktig væske som lekker fra eksosmanifolden.
Ingeniørkalling er nødvendig.
Ovennevnte skadelige hendelser har en kumulativ effekt på generatorsett. For det første vil brukere sannsynligvis observere uforklarlige strømtap og periodisk dårlig ytelse. Og snart vil komponenter begynne å svikte, noe som resulterer i uplanlagt vedlikehold og økt nedetid. På et visst tidspunkt blir glass og karbonoppbygginger så ekstreme at fullstendig striping av motoren, boring av sylindrene og bearbeiding av nye honemerker er den eneste løsningen. Regelmessig drift av generatorer med lav eller ingen belastning vil uten tvil til slutt resultere i total generatorsvikt.
Så, hvordan forhindre lav belastning eller skade uten belastning? Det anbefales sterkt at du unngår å bruke den uavbrutt i lav belastning eller ingen belastningsmodus, eller at du reduserer slik bruk til minimumsperioder. Lav belastning eller ingen belastning bør aldri overstige 15 minutter. For lav belastning bør du kontakte produsenten eller teknikerne, som vil kunne gi deg råd om sikker drift med lav belastningsverdi og varighet. Generatorsettene bør brukes en gang i året i flere timer med full belastning for å rengjøre motoren, med andre ord for å eliminere karboniserte oljeavleiringer i motoren og eksosanlegget. Dette kan kreve en lastbank. Belastningen bør økes i løpet av de fire timene av operasjonen, fra null til full belastning.
